Det er snart klart for en ny praksisrunde. Vi skal ut og bli enda bedre og lære enda mer. Skolen og lærerne forsøker å informere. Vi blir fortalt at vi må jobbe hardt og være på hugget. Vi blir fortalt at vi skal gjøre så godt vi kan og stå på for å få det til.
Vi blir også fortalt at skolen og praksisstedene så gjerne vil at vi skal lykkes. At de gjerne vil se oss som ferdige sykepleiere om et par år. Vi blir fortalt at det er for oss de jobber slik at vi kan få til gode læringssituasjoner som oppegående studenter.
Problemet er det som blir gjort. For selv om jeg som student blir møtt med smil, og blir vist digitale hjelpemidler og rapportsider jeg kan bruke, har jeg ingen informasjon om hvordan jeg kan legge opp ukene mine.
Jeg, og mange av mine medstudenter, har etterspurt litt informasjon om turnus, vakter, starttidspunkter og andre konkrete opplysninger som det hadde vært veldig greit å få vite om. Ingenting av dette har vi fått. Vi har spurt pent, vi har spurt strengt, vi har spurt forsiktig, skriftlig og muntlig. Det føles veldig frustrerende.
Det eneste svaret jeg og medstudentene mine får er at det har vi ikke krav på. Eller dette er slik det alltid har vært. Eller at vi må tenke på de stakkars praksisplassene som har så mye å gjøre med de studentene vi har akkurat nå. Vi må bare vente til første dag i praksis, og håpe at turnusen passer til livet utenfor.
Til gjengjeld forventes det minimalt fravær, fullt fokus og presise studenter som kommer ivrige og forberedt på jobb. Men når vi drar ut i praksis for å lære det faget vi har søkt oss til, sitter det igjen mange pårørte parter som bare må forholde seg til den dårlige informasjonsflyten vi studerer i.
Dette er ikke en god start på min praksisperiode. Jeg har så lyst til å få det til og komme godt forberedt, men føler det blir ekstremt mange krav som bare går en vei: fra skolen til meg som student.