Som student på sykehjem føler jeg at jeg kan ta meg tid til å gjøre de tingene som kanskje ellers blir prioritert bort på avdelingen. I en hektisk hverdag er det mye som skal gjøres og mye som skal stemme for at dagen skal gå opp. Dessverre er situasjonen på mange steder slik at bemanningen ikke alltid går opp hver vakt. Underbemanning er ikke et ukjent ord blant ansatte i helsevesenet.
Når jeg kommer inn på avdelingen og gjør meg klar for enda en dag som student i praksis, har jeg et ønske om å gjøre noe som kan sprite opp rutinene og hverdagen for de som har dette stedet som sitt hjem. Det trenger ikke være en stor greie. Jeg må ikke lage fest hver gang. Men jeg kan tillate meg å bruke ti minutter ekstra på et stell eller sette meg ned med en pasient som gjerne vil skravle om dagen sin.
Jeg opplever at dette kan bli ‘uglesett’ av andre pleiere som er på jobb. Kanskje det bare er jeg som tror dette, og at det ikke er en realitet? Jeg vet ikke.
Men jeg kjente på den opplevelsen da jeg satte meg ned for å bli ydmyket i Yatzy av en av pasientene. Andre pleiere var i fullt arbeid rundt oss. De fulgte på toalettet og delte ut medisiner. Da øvde jeg meg på å bare bli værende i det og fortsette med spillingen. For jeg så at hovedpersonen i spillet kosa seg: Pasienten smilte og lo, og vant selvfølgelig. Igjen.