Hvem er jeg? Jeg er sykepleierstudent, men hva er det?
‘Hei, jeg er ny her! Men jeg skal ikke jobbe så mye. Men jeg skal lære masse, samtidig som jeg observerer. Og jeg gjør alt, men bare litt. Jeg skal lære å bli selvstendig, samtidig som jeg aldri går alene.’.
Det å komme ut i praksis som helt ny, rykende fersk sykepleierstudent, er ikke bare enkelt. For hvem er sykepleierstudenten-meg, hvem er jeg når jeg jobber og hvem er jeg når jeg tar av den hvite drakten etter vakten, og puster ut?
Som sykepleierstudent handler mye av praksistiden om å observere og reflektere, og så gå tilbake og observere igjen. Men det er viktig å ikke bare observere. For praksis er akkurat det ordet tilsier: noe vi skal gjøre.
Da jeg kom ut i min første praksis hadde jeg ikke noen anelse om hvordan jeg skulle tre frem eller hvordan jeg skulle presentere meg. Jeg følte på et prestasjonskrav (som sikkert ikke var der), der jeg hadde lyst til å vise hva jeg kunne fra før.
Dette, i kombinasjon med en veileder der kjemien ikke stemte, gjorde at jeg fikk en dårlig førsteerfaring i min praksis. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle gå frem for å kunne utnytte praksistiden min på best mulig måte.
Nå vet jeg bedre. I neste praksis skal jeg ta mer ansvar selv. Jeg skal finne ‘mine’ pasienter som jeg skal bruke mer tid på. Det å være sykepleierstudent handler om å bli kjent på et sted, kunne ta ansvar selv, være lydhør for stedets tradisjoner og tenke selv.
Som ny sykepleierstudent kan jeg si ifra om hva jeg har lyst til å lære, og om hvordan jeg kan lære dette. Det er faktisk en del av mine oppgaver som student å si ifra om akkurat dette. For at jeg som sykepleierstudent skal få mest ut av min egen praksis må jeg kunne snakke om hva det er jeg trenger.
Hadde jeg turt å heve min helt nye sykepleierstudentstemme, ville jeg garantert fått en helt annen praksis. Men for å kunne heve stemmen, må jeg ha ord å si og tanker om hva jeg skal gjøre.