Jeg har nå vært i praksis på sykehjem i 9 uker. Til sluttvurdering skal jeg ha funnet på aktiviteter med pasientene med fokus på livsglede. I en travel hverdag med mange arbeidsoppgaver så er det ikke alltid sykepleierne har tid til å gjøre litt ekstra for pasientene. Men jeg som sykepleiestudent har den tiden. Jeg har tid til å gå turer, spille kort eller bare slå av en prat.
På mitt praksissted er det en pasient som er preget av angst på grunn av sin sykdom. Jeg velger nettopp den pasienten denne dagen for jeg ser at det hadde vært godt med et avbrekk, en pause fra angsten som forverrer symptomene. Fokuset mitt er å distrahere pasienten fra sykdommen. Jeg bestemmer meg for å ta med pasienten ut. Pasienten setter seg i rullestolen, jeg hjelper pasienten med å ta på seg en jakke og jeg triller ut. Himmelen er blå, sola skinner og det er varmt i lufta. Jeg finner en krakk og vi setter oss ned. Ingen av oss sier noe, været bare nytes. Etter en stund triller jeg pasienten inn igjen. Pasienten ser på meg og sier ”Takk for at du tok deg tid til det, det føltes godt. Du er så flink”. Jeg avslutter vakten med en god følelse, en følelse av at jeg har gjort en liten forskjell for denne pasienten. Det er godt å kunne legge til rette for de fine stundene.