Det er som om alle våkner litt lettere denne dagen. Pleierne er lettere i stegene, og pasientene retter seg et hakk opp i ryggen, hever hodet litt mer, og åpner øynene en anelse ekstra denne dagen. Etter en lang vinter og en grå vår, skinner sola fra klar blå himmel, og sender håpefulle lysstrimer inn på kjøkkenet. Bjørka som sto grå i regnværet i går, ser ut som den skal sprute ut et hav av grønn konfetti når som helst! Det er som om alle fargene vil ta igjen det tapte, himmelen er knallblå, og solskinnet mere gult enn jeg kan huske det.
Utover dagen blir det så deilig vær at du og venninnen din ber om hjelp til å sette dere ut på verandaen. Utemøblene blir vasket, tepper lagt ut, ansiktene smurt med solkrem. Så forsikrer jeg meg om at dere har nok klær. Luften kan være skarp her enda så tidlig i mai. Dere får med dere saft og ukeblader, og praten går lett på den lille utekafeen deres.
Når det er tid for lunsj, tenker jeg at jeg skal overaske dere litt. Jeg tar et håndkle over armen og en karaffel med rød saft med meg ut, og spør med et snev av aksent om senoritaene ønsker å innta lunsjen i det fri. Dere er med på rollespillet med en gang, og svarer at ja, det hadde passet fint. Jeg fyller opp glassene deres og tar opp bestilling. Pizza til begge to, ja, det skal bli.
Jeg kommer ut med tallerkener, servietter og bestikk, og danderer det foran dere. Dere fniser litt, skåler i saft og spiser opp all maten. To ganger fyller jeg på både saft og mat. Det er lenge siden jeg har sett dere spise så godt. Sola varmer deilig, og når vi sitter her med hver vår kaffekopp, går praten fort til sydligere strøk som ble besøkt da bjørka på tunet var noen år yngre. Dere skinner begge om kapp med sola når dere forteller om spennende steder dere har vært.
Men jammen er somrene fine her oppe i nord også, er vi enige om. Og så heldige vi er som sitter her i sola og har hele sommeren foran oss.