Veien blir til mens vi går – om bloggverksteder og refleksjon

Det blir ofte sagt, at du som student i praksis kan si hva du vil, skal stille kritiske spørsmål og tørre å lure på alt du ser og opplever. Noen av studentene vi møtte på våre bloggrefleksjonsdager, uttrykte at dette kanskje så bedre ut på papiret, enn det de erfarte i det virkelige praksislivet. For det er ikke lett å stille kritiske spørsmål til ansatte som virker vanskelige å tilnærme seg. 

Praksis har mange mål. Det skal læres, undres og reflekteres. Men uansett hvordan hverdagen snus og vendes på, er det et stort hovedmål som står igjen til sist: Praksisen skal ende med et godkjent-stempel! Med dette bakgrunnsteppet forsøkte vi å fremme bloggverkstedene som studentenes dag, der ingen refleksjoner eller tanker er feil eller gir grunnlag for skumle samtaler med daglig veileder.   

Alle bloggverksteder ble strukturert på samme måte. Vi brukte litt av dagen på å definere hva bloggen brukes til, og at dette kan være studentenes mulighet til å uttrykke det de mener om situasjoner de har stått i. Det å være sykepleier ute i arbeidslivet, krever at du er lydhør for hva andre tenker og mener om deg og arbeidet du gjør. Du må også kunne samarbeide med andre i reflekterende miljøer. Bloggverkstedene er en perfekt arena for å trene på dette.  

Mange av studentene vi møtte, var veldig fornøyde med praksisen sin og lærte masse hver eneste dag. Andre ville få ned tanker om situasjoner som kanskje ikke opplevdes som like positive hele. Noen skrev tekst på rim, noen lagde videoer, det ble grublet og diskutert og det kom både tårer og latter. Spennende og store tanker og fine samtaler viste studenter, lærere og veiledere at refleksjoner er viktige, lærerike og nyttige. Ja, veien blir til mens vi går, men det er en skikkelig fin vei å prøve seg frem på!